Tenk at det nærmer seg!! Endelig skal vi treffes igjen, endelig skal vi få hilse på nurket, småtten eller hva man nå skal kalle h*n. Det blir både spennende og sikkert en følelsesmessig utfordring:) Men mest av alt gleder vi oss til å treffe surrogaten vår igjen!! Hun er som dere sikkert skjønner en meget spesiell kvinne for oss. Manger lurer på hva det er som driver henne, og jeg vet ikke helt selv. Men hun har et genuint ønske om å gi noe tilbake for et godt liv, det er på mange måter hennes mantra. Og hun gir virkelig mye tilbake, både ved å bære frem et barn for oss, og mange andre ting som jeg ikke skal si noe om her. Man kan på mange måter si at hun er prototypen på "Mor Go´hjerta".
Må ut å shoppe de siste gavene vi skal ha med, her blir det litt til jul, litt fashion både til husets tenåring og til hun som har en voksende mage. Litt leker til de minste, tenker Duplo er tingen!
Og egentlig litt sjokolade... men det er jo strengt tatt ikke lov?!! Men vi prøver... amerikanerne er gode til mye, men sjokolade kan de bare ikke! Ikke at jeg har prøvd alle, men...
Uansett - vi gleder oss til tur!!
fredag 5. november 2010
onsdag 27. oktober 2010
Hjerteslag på 148
I går var det kontroll hos gynekologen for surrogaten vår. Med hjerterytme på 148 slag i minuttet ligger fosteret helt perfekt innenfor normalen.
Vi forbereder oss på å reise over på besøk, og skal i samme slengen ha en ultralyd. Egentlig er det ikke tida for det da, men vi velger å ta en ekstra ev ren og skjær egoisme;)
Vi hadde egentlig tenkt at det ikke var så veldig viktig, men jo mer det nærmer seg, jo mer lyst har jeg til å se den lille på ordentlig.
Det er mange rare tanker man møter på i et slikt svangerskap. Men jeg opplever det ganske likt som mitt første svangerskap, merkelig nok og heldigvis.
Ikke mye nytt, men det som kom var iallfall hyggelig:)
Vi forbereder oss på å reise over på besøk, og skal i samme slengen ha en ultralyd. Egentlig er det ikke tida for det da, men vi velger å ta en ekstra ev ren og skjær egoisme;)
Vi hadde egentlig tenkt at det ikke var så veldig viktig, men jo mer det nærmer seg, jo mer lyst har jeg til å se den lille på ordentlig.
Det er mange rare tanker man møter på i et slikt svangerskap. Men jeg opplever det ganske likt som mitt første svangerskap, merkelig nok og heldigvis.
Ikke mye nytt, men det som kom var iallfall hyggelig:)
søndag 24. oktober 2010
13+5
Ifølge en IVF-kalkulator er vi nå 13 uker og 5 dager på vei:) Vi er over i 2. trimester, og vi gleder oss veldig til å reise over for å se en voksende mage med selvsyn!
Jeg har vel aldri vært den som fokuserer på hva som kan skje av forferdelige ting, heldigvis - så i mitt hode går jo dette bra. Jeg vet at mye kan gå galt, men det hjelper jo ikke om jeg bekymrer meg for det allerede nå. Mange er veldig bekymret underveis i svangerskapet, og det er veldig forståelig. Men jeg har heldigvis sluppet unna mye sorg og sykdom i livet mitt. Og det er jeg uendelig glad for.
En spesiell sak har jeg kommet tilbake til mange ganger til nå i blogglivet mitt. Kari Ann sitter fortsatt i India med sine to små. Et paradoks i dag når vi samler inn penger til Flyktningehjelpen... Norge har tre personer ufrivillig på flukt i et fremmed land.
Man kan mene hva man vil om både Kari Ann og måten disse barna har kommet til verden på. Men de ER her, de lever, puster og ler og lærer nye ting hver dag. Det er to mennesker som aldri hadde blitt født om det ikke hadde vært for Kari Ann. Det var hun som ønsket dem, det var hun som ville at de skulle komme til verden.
Kari Ann er velkommen tilbake til Norge uten guttene sine, og det er smertefullt å erkjenne at våre politikere og vår forvaltning tydeligvis mener at et indisk barnehjem er det rette stedet for guttene. To små som er uten statsborgerskap, uten rettigheter som andre mennesker. Jeg skjønner ikke at Norge kan gjøre dette... Men det er kanskje der vi har havnet? Vi er så lite etiske i mye av vår framferd at vi må sette grensen et sted, og den settes ved å ikke la en mamma ta med hjem barna sine fordi hun ikke er genetisk linket til dem. To barn og en mor som har fått lagt ut hele livet med bilder og underliggende kommentarer under artikkelen. Kommentarer som er så fæle at selv gamle Krekar ikke har opplevd makan. Kommentarer som blir liggende der for alltid som et sviende sår. Nordmenns ønske om å si så mye stygt til et menneske som har det vanskelig, finner jeg problematisk all den tid vi har det så godt som vi faktisk har det.
Så i dag blir jeg nok småkvalm når jeg ser alle disse politikerne som slår et slag for flyktningehjelpen, mens de nekter å forholde seg til guttene i India.
Jeg har vel aldri vært den som fokuserer på hva som kan skje av forferdelige ting, heldigvis - så i mitt hode går jo dette bra. Jeg vet at mye kan gå galt, men det hjelper jo ikke om jeg bekymrer meg for det allerede nå. Mange er veldig bekymret underveis i svangerskapet, og det er veldig forståelig. Men jeg har heldigvis sluppet unna mye sorg og sykdom i livet mitt. Og det er jeg uendelig glad for.
En spesiell sak har jeg kommet tilbake til mange ganger til nå i blogglivet mitt. Kari Ann sitter fortsatt i India med sine to små. Et paradoks i dag når vi samler inn penger til Flyktningehjelpen... Norge har tre personer ufrivillig på flukt i et fremmed land.
Man kan mene hva man vil om både Kari Ann og måten disse barna har kommet til verden på. Men de ER her, de lever, puster og ler og lærer nye ting hver dag. Det er to mennesker som aldri hadde blitt født om det ikke hadde vært for Kari Ann. Det var hun som ønsket dem, det var hun som ville at de skulle komme til verden.
Kari Ann er velkommen tilbake til Norge uten guttene sine, og det er smertefullt å erkjenne at våre politikere og vår forvaltning tydeligvis mener at et indisk barnehjem er det rette stedet for guttene. To små som er uten statsborgerskap, uten rettigheter som andre mennesker. Jeg skjønner ikke at Norge kan gjøre dette... Men det er kanskje der vi har havnet? Vi er så lite etiske i mye av vår framferd at vi må sette grensen et sted, og den settes ved å ikke la en mamma ta med hjem barna sine fordi hun ikke er genetisk linket til dem. To barn og en mor som har fått lagt ut hele livet med bilder og underliggende kommentarer under artikkelen. Kommentarer som er så fæle at selv gamle Krekar ikke har opplevd makan. Kommentarer som blir liggende der for alltid som et sviende sår. Nordmenns ønske om å si så mye stygt til et menneske som har det vanskelig, finner jeg problematisk all den tid vi har det så godt som vi faktisk har det.
Så i dag blir jeg nok småkvalm når jeg ser alle disse politikerne som slår et slag for flyktningehjelpen, mens de nekter å forholde seg til guttene i India.
mandag 18. oktober 2010
Regn, vått, grått - og sol:DD
Ikke at det er så mye nytt, men A er i storform, og jeg skal snart ut og handle litt gravidtøy til henne på Hennes og Mauritz. De har ikke sånne klær over there, og faktisk er det visstnok litt status med det merket. Surrogaten vår ville veldig gjerne ha noe derfra, noe som ikke var likt det andre hadde. Det blir stas å handle, ja:D
I tillegg må vi kjøpe en fin gave til både henne og familien hennes. Det er kanskje der jeg klør meg litt i hodet. Men vi kommer vel på noe etterhvert.
Jeg kjenner en snikende følelse av å være gravid, selv om magen ikke vokser. Vi begynner å fortelle det til ganske mange nå, og det er overraskende å se hvor mange som viser spontan glede og støtter oss. Mange kristne er også til stor støtte, og jeg blir rørt over omsorgen og gleden de viser på våre vegne.
Så får det bare regne og blåse ute, her inne skinner sola...:DD
I tillegg må vi kjøpe en fin gave til både henne og familien hennes. Det er kanskje der jeg klør meg litt i hodet. Men vi kommer vel på noe etterhvert.
Jeg kjenner en snikende følelse av å være gravid, selv om magen ikke vokser. Vi begynner å fortelle det til ganske mange nå, og det er overraskende å se hvor mange som viser spontan glede og støtter oss. Mange kristne er også til stor støtte, og jeg blir rørt over omsorgen og gleden de viser på våre vegne.
Så får det bare regne og blåse ute, her inne skinner sola...:DD
fredag 15. oktober 2010
Hvem er foreldre?
Kari Ann Volden sitter fortsatt i India med sine to små gutter.
I mine øyne er dette en skam, og jeg synes det er leit at politikerne våre vil vise seg sterke overfor to barn på under året.
Jeg mener at uansett er det de som initierer et barns tilblivelse som er dets foreldre i utgangspunktet. Norge mener at det er den som føder som er mor, og den som er gift med mor som er far. En enkel løsning, men ikke særlig god for de som faller utenfor mønsteret.
Kari Ann har gjort det alle foreldre burde gjøre, tatt godt vare på de to små. Hun har gitt dem morskjærlighet og morsomsorg. Hun har tatt ansvaret slik bare en forelder kan gjøre.
Nå vil norske myndigheter statuere et eksempel på at de er mot barnehandel og menneskehandel, og derfor vil de helst at hun skal flytte til India og ta hånd om de der for all fremtid. Eventuellt kan hun forlate dem i India, og deretter reise hjem for å fortsette sitt liv som før. Begge deler er umenneskelig og såvidt jeg kan skjønne må det stride mot alle internasjonale barnekonvensjoner.
Jeg er med på at man kan diskutere surrogati og om embryoadopsjon er en vei å gå. Begge deler er ganske vanlig i flere land, og det er en evig diskusjon om det bør tillates eller forbys. Det er helt greit, og jeg er gjerne med på den debatten. Men derfra til å faktisk sende to små barn ut i et liv uten statsborgerskap, det er for ille.
Kari Ann har tunge dager i India, og selv om mange mener at hun har skyld i det selv, så har vi som samfunn en likt på å ta ansvar også for henne og hennes barn sånn at de kan få et godt liv hjemme på Røst. Vi har et kollektivt ansvar for at guttene ikke mobbes eller lider overlast i oppveksten, og vi må faktisk ta dette ansvaret også her. Vi gjør det i andre sammenhenger, og nå synes jeg Norge har vist nok hvor mye de misliker dette. Nå er det på tide å innse at eksempelet er statuert og hente Kari Ann og guttene hennes hjem.
NÅ!!
I mine øyne er dette en skam, og jeg synes det er leit at politikerne våre vil vise seg sterke overfor to barn på under året.
Jeg mener at uansett er det de som initierer et barns tilblivelse som er dets foreldre i utgangspunktet. Norge mener at det er den som føder som er mor, og den som er gift med mor som er far. En enkel løsning, men ikke særlig god for de som faller utenfor mønsteret.
Kari Ann har gjort det alle foreldre burde gjøre, tatt godt vare på de to små. Hun har gitt dem morskjærlighet og morsomsorg. Hun har tatt ansvaret slik bare en forelder kan gjøre.
Nå vil norske myndigheter statuere et eksempel på at de er mot barnehandel og menneskehandel, og derfor vil de helst at hun skal flytte til India og ta hånd om de der for all fremtid. Eventuellt kan hun forlate dem i India, og deretter reise hjem for å fortsette sitt liv som før. Begge deler er umenneskelig og såvidt jeg kan skjønne må det stride mot alle internasjonale barnekonvensjoner.
Jeg er med på at man kan diskutere surrogati og om embryoadopsjon er en vei å gå. Begge deler er ganske vanlig i flere land, og det er en evig diskusjon om det bør tillates eller forbys. Det er helt greit, og jeg er gjerne med på den debatten. Men derfra til å faktisk sende to små barn ut i et liv uten statsborgerskap, det er for ille.
Kari Ann har tunge dager i India, og selv om mange mener at hun har skyld i det selv, så har vi som samfunn en likt på å ta ansvar også for henne og hennes barn sånn at de kan få et godt liv hjemme på Røst. Vi har et kollektivt ansvar for at guttene ikke mobbes eller lider overlast i oppveksten, og vi må faktisk ta dette ansvaret også her. Vi gjør det i andre sammenhenger, og nå synes jeg Norge har vist nok hvor mye de misliker dette. Nå er det på tide å innse at eksempelet er statuert og hente Kari Ann og guttene hennes hjem.
NÅ!!
torsdag 14. oktober 2010
Lenge siden sist
Tiden strekker ikke til alltid, men jeg skal forsøke å gi livstegn iallfall...
Men det er jo gode nyheter, for vi ER gravide:-) Til våren en gang kommer det nok en liten en til, og vi gleder oss stort!
En liten tass ligger og svømmer i surrogatens mage, og koser seg skikkelig tror vi. Ifølge ultralyder og slikt ser alt ok ut, så vi er glade, spente og ufattelig takknemlig.
Folk rundt oss begynner å bli informert, og stort sett møter vi lutter velvilje og positive kommentarer. Noen er nok mer skeptiske og er usikre på hva de mener om det, men det er helt greit.
Dersom noen av dere lesere er i en pårørendesituasjon, så gi det litt tid og la det synke inn før du nødvendigvis må mene noe om det. Men du skal huske på at det ligger mange forberedelser og research bak slike avgjørelser. Vi har for eksempel levd med tanken i 2 år, så vi bekymrer oss ikke over de som kanskje er litt skeptiske i starten.
Nå skal det sies - det er ikke mange, så vi er egentlig veldig imponerte over våre venner og vår familie.
Nok for denne gang, livet kaller og sier at jeg må jobbe:-))
Men det er jo gode nyheter, for vi ER gravide:-) Til våren en gang kommer det nok en liten en til, og vi gleder oss stort!
En liten tass ligger og svømmer i surrogatens mage, og koser seg skikkelig tror vi. Ifølge ultralyder og slikt ser alt ok ut, så vi er glade, spente og ufattelig takknemlig.
Folk rundt oss begynner å bli informert, og stort sett møter vi lutter velvilje og positive kommentarer. Noen er nok mer skeptiske og er usikre på hva de mener om det, men det er helt greit.
Dersom noen av dere lesere er i en pårørendesituasjon, så gi det litt tid og la det synke inn før du nødvendigvis må mene noe om det. Men du skal huske på at det ligger mange forberedelser og research bak slike avgjørelser. Vi har for eksempel levd med tanken i 2 år, så vi bekymrer oss ikke over de som kanskje er litt skeptiske i starten.
Nå skal det sies - det er ikke mange, så vi er egentlig veldig imponerte over våre venner og vår familie.
Nok for denne gang, livet kaller og sier at jeg må jobbe:-))
søndag 11. juli 2010
Regn, sol og hormoner...
Det er tidlig søndagsmorgen, det regner - og det er det nok mange som er glade for. Tørke er aldri koselig, selv om sommeren er nærmest perfekt når sola skinner dag ut og dag inn. Kaffen er god og vi kan være inne og kikke på regnet, så skal ikke klage!
Endelig har jeg startet nedreguleringen, altså medisinene jeg skal bruke for å få ut eggene mine:D
Snart skal vi reise over igjen, og ta den siste delen av kuren der + uttak og kanskje være med på innsetting om vi rekker det. Ti dager er jo en stund, men det får gå - vi skal nok kose oss max håper jeg. Greit med en positiv innstilling ialfall.
Apropos positiv innstilling - kanskje våre politikere må endre innfallsvinkel i denne saken?
En god nabo sa noe sånt som at
- Ja, vi har et stykke igjen før myndighetene ser verdiene..det må vel et kollektivt politisk fertilitetsproblem til for det..."
Og tenk om de politikerne som faktisk støtter oss i vår sak kunne si det høyt? Tørre å støtte oss, tørre å stå for det de mener? Det er dagens utfordring:D
Jaja, bloggen min har ligget brakk en periode, men jeg håper jeg får mer tid og mer å skrive om utover. :DD
Endelig har jeg startet nedreguleringen, altså medisinene jeg skal bruke for å få ut eggene mine:D
Snart skal vi reise over igjen, og ta den siste delen av kuren der + uttak og kanskje være med på innsetting om vi rekker det. Ti dager er jo en stund, men det får gå - vi skal nok kose oss max håper jeg. Greit med en positiv innstilling ialfall.
Apropos positiv innstilling - kanskje våre politikere må endre innfallsvinkel i denne saken?
En god nabo sa noe sånt som at
- Ja, vi har et stykke igjen før myndighetene ser verdiene..det må vel et kollektivt politisk fertilitetsproblem til for det..."
Og tenk om de politikerne som faktisk støtter oss i vår sak kunne si det høyt? Tørre å støtte oss, tørre å stå for det de mener? Det er dagens utfordring:D
Jaja, bloggen min har ligget brakk en periode, men jeg håper jeg får mer tid og mer å skrive om utover. :DD
søndag 13. juni 2010
Nå er det lenge siden sist...
men sånn må det nesten bli. Jeg har jobbet en del både med det ene og det andre, og vært på jobben. I går fikk jeg endelig satt meg skikkelig ned med kontrakten mellom oss og surroaten - og det er iallfall skikkelig regulert. En sånn kontrakt er sikkert vanskelig nok på norsk, og siden den er på engelsk så tar det sin tid. Men jeg blir iallfall bedre i engelsk om ikke annet;)
Merker at det er rart å lese om babyen som kanskje skal komme. Men gleder meg mest.
I tillegg er jeg bekymret for alle de som sitter stucked i India!! De som NAV nekter å behandle sakene til, fordi Lysbakken (eller motbakken) har satt en stopp for all saksbehandling fra NAV utland inntil nye retningslinjer er på plass. Hvordan kan en mann gjøre sånt da? En ting er å lage retningslinjer for fremtiden, men man kan vel ikke gå tilbake i tid? Eller er det sånn gammelkommunistene styrer? Nå er jo Lysbakken en relativt ung fyr, men han hører ikke hjemme i SV. Men det er vel vanskelig å få makt i de små kommunistpartiene...
På tirsdag var det møte i bioteknemda, og det var i grunnen interessant. Men når en innleder, som sikkert er høyt utdanet og utstudert i både etikk og allverdens... hvordan kan man da bruke Nina Karin Monsen som eksempel? Jo, fordi det ikke er andre som er så mye imot som henne. NKM er jo en ekstremist på lik linje med for eks Krekar, selv om hun ikke bruker andre våpen enn sine ord. Det er tanken og meningen som teller når man definerer en ekstremist. Og denne typen debattinnlegg fremmedgjør debatten, og hun har på mange måter tatt en inn til seg som sitt eie. Og det fører til at mennesker som egentlig sikkert er ganske smarte, bruker hennes ord og meninger som eksempel på den andre parten.
Jeg merker at jeg kunne skrevet MYE mer om dette, men stopper her. Og håper at noen orker å tale vår sak snart. Det er jo det, legestande er ofte på vår side. Og hvor mange leger er det ikke som mener at surroagti er en fin ting for de få, og det behovet kunne faktisk vært dekket her hjemme? Noen bekymrer seg veldig for kostnaden dersom staten skal dekke dette, men jeg tror ikke at det er så aktuelt. Det er få som benytter dette i andre land også, og det er en prosess jeg veldig gjerne skulle ha sluppet. På en annen side - så har jeg blitt kjent med utrolig mange flotte mennesker:) Og det er jo i seg selv en fantastisk gave!!
Vel - da sier jeg takk for meg for i dag, skal skrive mer om prosessen når vi er mer skikkelig i gang. Venter på å starte med hormoner... det blir skikkelig spennende tider. Kanskje spesielt for mannen min:DD
Merker at det er rart å lese om babyen som kanskje skal komme. Men gleder meg mest.
I tillegg er jeg bekymret for alle de som sitter stucked i India!! De som NAV nekter å behandle sakene til, fordi Lysbakken (eller motbakken) har satt en stopp for all saksbehandling fra NAV utland inntil nye retningslinjer er på plass. Hvordan kan en mann gjøre sånt da? En ting er å lage retningslinjer for fremtiden, men man kan vel ikke gå tilbake i tid? Eller er det sånn gammelkommunistene styrer? Nå er jo Lysbakken en relativt ung fyr, men han hører ikke hjemme i SV. Men det er vel vanskelig å få makt i de små kommunistpartiene...
På tirsdag var det møte i bioteknemda, og det var i grunnen interessant. Men når en innleder, som sikkert er høyt utdanet og utstudert i både etikk og allverdens... hvordan kan man da bruke Nina Karin Monsen som eksempel? Jo, fordi det ikke er andre som er så mye imot som henne. NKM er jo en ekstremist på lik linje med for eks Krekar, selv om hun ikke bruker andre våpen enn sine ord. Det er tanken og meningen som teller når man definerer en ekstremist. Og denne typen debattinnlegg fremmedgjør debatten, og hun har på mange måter tatt en inn til seg som sitt eie. Og det fører til at mennesker som egentlig sikkert er ganske smarte, bruker hennes ord og meninger som eksempel på den andre parten.
Jeg merker at jeg kunne skrevet MYE mer om dette, men stopper her. Og håper at noen orker å tale vår sak snart. Det er jo det, legestande er ofte på vår side. Og hvor mange leger er det ikke som mener at surroagti er en fin ting for de få, og det behovet kunne faktisk vært dekket her hjemme? Noen bekymrer seg veldig for kostnaden dersom staten skal dekke dette, men jeg tror ikke at det er så aktuelt. Det er få som benytter dette i andre land også, og det er en prosess jeg veldig gjerne skulle ha sluppet. På en annen side - så har jeg blitt kjent med utrolig mange flotte mennesker:) Og det er jo i seg selv en fantastisk gave!!
Vel - da sier jeg takk for meg for i dag, skal skrive mer om prosessen når vi er mer skikkelig i gang. Venter på å starte med hormoner... det blir skikkelig spennende tider. Kanskje spesielt for mannen min:DD
torsdag 27. mai 2010
Ikke allverdens som skjer...
Lysbakken dummer seg ut for tida, men det er jo ikke noe nytt egentlig.
Jeg får ta litt blodprøver hos gynekologen min, og det er flott! Rart at svært mange leger er positive til surrogati, mens høytravende politikere som mener masse rart er så mot? Pussige greier...
Nå er det ikke lenge igjen før vi er igang med medisiner og egguttak. Tro om sommeren er en fin tid å gå rundt proppende full med hormoner? Er litt usikker på akkurat det, hehe. Men alt i alt er det jo bare positivt for oss!
ha en flott dag!
Jeg får ta litt blodprøver hos gynekologen min, og det er flott! Rart at svært mange leger er positive til surrogati, mens høytravende politikere som mener masse rart er så mot? Pussige greier...
Nå er det ikke lenge igjen før vi er igang med medisiner og egguttak. Tro om sommeren er en fin tid å gå rundt proppende full med hormoner? Er litt usikker på akkurat det, hehe. Men alt i alt er det jo bare positivt for oss!
ha en flott dag!
søndag 16. mai 2010
Lysbakken, alle barns beste venn.... Yeah, right!
En minister som skremmer...
Jeg vet ikke hva vi har gjort Audun Lysbakken, men han har tydeligvis startet en personlig vendetetta mot surrogati. Hadde
han lagt like mye energi i andre saker han har ansvaret for hadde han kanskje fått gjort noe for barn og barnefamilier? For ikke å snakke om at han også har ansvaret for likestillingssakene... og integrering... Joda, mannen har nok å gjøre, men jobber altså hardt og aktivt
for at våre barn ikke skal fødes og kanskje han mener at vi innerst inne er kriminelle? Skulle ikke forundre meg.
Det Lysbakken i lørdagens VG sier, er at han vil arbeide spesielt for at det skal bli umulig for nordmenn å reise til India og foreta surrogati der. Hvordan han skal greie det med dagens lovverk er for meg vanskelig å skjønne, men det sier jo en del om hvor
mye han er mot surrogati.
Han har elegant oversett alle tilud om å møte mennesker som faktisk har gjennomført dette, noe jeg opplever som ganske arrogant. Jeg har full forståelse for at det er vanskelig å skjønne alt innen surrogati, og Surrogatiforeningen sa seg også villig til å komme med
informasjon og bidra til å finne løsninger som alle kan leve med. Dette i forhold til et interdepartementalt utvalg som er nedsatt. Men de fikk svar fra selveste ministeren at de ikke ville ha deres medvirkning, og at de skulle se på høringsuttalelsen som ble sendt i fobindelse med farskapsutvalgets NOU.
Å lage forbudslinje på alt man ikke liker er ikke alltidveien å gå. Og her er det mange som får sine ønskebarn etter mange års kamp, sorg og arbeid. For det ligger mye sorg i det å være en ufrivillig barnløs. Jeg skjønner at det er vanskelig å forstå at det finnes kvinner som
faktisk ønsker å gjøre det. Og jeg tror nok at for de aller fleste surrogater er det et poeng at de får litt penger for det. Men jeg tror også at det for de færreste er et hovedpoeng. Det må liksom være noe mer der... Vår egen surrogat skiller klart på de to tingene, men begge deler er gjennomdiskutert.
Hadde det vært bare penger som betød noe, hadde vi neppe sagt at vi ville samarbeide med henne. Selv om vi ikke gjør dette i India, så tror jeg at de fleste kvinner derfra greier å tenke selv. Og det finnes fantastiske klinikker og byråer der borte som
er veldig strenge på hvem som kan blir surrogater. Og er det ikke bedre at vi som reiser ut lærer oss å stille krav? Både medisinsk, juridisk, etisk og psykologisk? For alle parter? Jeg vet at de som reiser ut fra Norge er veldig tydelige på at de ønsker surrogaten det aller beste, både før, under og etter et svangerskap.
Jeg håper den godeste Lysbakken til slutt erkjenner er at det beste han kan gjøre er å sikre alle barna som fødes gjennom surrogati får de samme rettigheter som
andre barn. Slik staten driver i dag er det nok dessverre ikke slik. Så det en rødgrønn regjering gjør er å skape et A- og et B-lag av barn... og det er kanskje ikke intensjonen til Lysbakken? Jeg vet sannelig ikke.
Jeg vet ikke hva vi har gjort Audun Lysbakken, men han har tydeligvis startet en personlig vendetetta mot surrogati. Hadde
han lagt like mye energi i andre saker han har ansvaret for hadde han kanskje fått gjort noe for barn og barnefamilier? For ikke å snakke om at han også har ansvaret for likestillingssakene... og integrering... Joda, mannen har nok å gjøre, men jobber altså hardt og aktivt
for at våre barn ikke skal fødes og kanskje han mener at vi innerst inne er kriminelle? Skulle ikke forundre meg.
Det Lysbakken i lørdagens VG sier, er at han vil arbeide spesielt for at det skal bli umulig for nordmenn å reise til India og foreta surrogati der. Hvordan han skal greie det med dagens lovverk er for meg vanskelig å skjønne, men det sier jo en del om hvor
mye han er mot surrogati.
Han har elegant oversett alle tilud om å møte mennesker som faktisk har gjennomført dette, noe jeg opplever som ganske arrogant. Jeg har full forståelse for at det er vanskelig å skjønne alt innen surrogati, og Surrogatiforeningen sa seg også villig til å komme med
informasjon og bidra til å finne løsninger som alle kan leve med. Dette i forhold til et interdepartementalt utvalg som er nedsatt. Men de fikk svar fra selveste ministeren at de ikke ville ha deres medvirkning, og at de skulle se på høringsuttalelsen som ble sendt i fobindelse med farskapsutvalgets NOU.
Å lage forbudslinje på alt man ikke liker er ikke alltidveien å gå. Og her er det mange som får sine ønskebarn etter mange års kamp, sorg og arbeid. For det ligger mye sorg i det å være en ufrivillig barnløs. Jeg skjønner at det er vanskelig å forstå at det finnes kvinner som
faktisk ønsker å gjøre det. Og jeg tror nok at for de aller fleste surrogater er det et poeng at de får litt penger for det. Men jeg tror også at det for de færreste er et hovedpoeng. Det må liksom være noe mer der... Vår egen surrogat skiller klart på de to tingene, men begge deler er gjennomdiskutert.
Hadde det vært bare penger som betød noe, hadde vi neppe sagt at vi ville samarbeide med henne. Selv om vi ikke gjør dette i India, så tror jeg at de fleste kvinner derfra greier å tenke selv. Og det finnes fantastiske klinikker og byråer der borte som
er veldig strenge på hvem som kan blir surrogater. Og er det ikke bedre at vi som reiser ut lærer oss å stille krav? Både medisinsk, juridisk, etisk og psykologisk? For alle parter? Jeg vet at de som reiser ut fra Norge er veldig tydelige på at de ønsker surrogaten det aller beste, både før, under og etter et svangerskap.
Jeg håper den godeste Lysbakken til slutt erkjenner er at det beste han kan gjøre er å sikre alle barna som fødes gjennom surrogati får de samme rettigheter som
andre barn. Slik staten driver i dag er det nok dessverre ikke slik. Så det en rødgrønn regjering gjør er å skape et A- og et B-lag av barn... og det er kanskje ikke intensjonen til Lysbakken? Jeg vet sannelig ikke.
fredag 14. mai 2010
Hjemme....
Hvordan kan man egentlig finne så mye tilhørighet med et menneske man treffer og egentlig vet veldig lite om? Jeg vet ikke, men det er godt å merke at vi er på samme bane og på samme lag. Surrogaten vår er en dame som svarer til alle forventninger, selv om vi egentlig hadde få krav i utgangspunktet.
Nå er det medisiner og slikt som begynner snart - og det kan jo bli spennende...
Skulle skrevet mer, men hodet vil liksom ikke i dag:(
Men det kommer, det kommer;)
Nå er det medisiner og slikt som begynner snart - og det kan jo bli spennende...
Skulle skrevet mer, men hodet vil liksom ikke i dag:(
Men det kommer, det kommer;)
torsdag 6. mai 2010
På plass
Da er ørnen landet, og vi er klare for å møte surrogat og byrå. Men det blir først over helgen. Nå skal vi kose oss noen dager med turistting, og kanskje litt shopping:D Toåringen falt i staver over en butikk fylt med Hello Kitty, og hun kunne ikke bestemme seg for hva som var best av en drikkeflaske og en kopp... Det hele kuliminerte i gråt da damen ikke ville ta VISA-kortet, og vi måtte traske oss i vei for å finne en minibank. Men da pengene var ute fant vi ikke butikken igjen, så sånn kan det gå. Heldigvis glemmer hun fort slik de små ofte gjør:)
Jetlagen er noe vi har stiftet bekjentskap med nå, og det er jo alltid spennende å se hvor lenge den henger i. Men vi håper at morgendagen blir normal...
Vi gleder oss veldig til å møte surrogaten, og vi tar en middag sammen kvelden før vi skal snakke seriøst med byrå og leger og slikt. Håper virkelig hun svarer til forventningene, og at hun ikke blir skremt;)
Jaja, vi er igang, og vi er superglade for at vi har kommet hit, endelig.
Så får det heller være at Lysbakken er en stut som ikke vil legge til rette for surrogati (jmf Kari Ann-saken). Den saken handler vel ikke om å legge til rette, men å erkjenne at mor og far er sidestilte foreldre uansett. Men det er en annen sak - og den vil nok bli blogget!
Jetlagen er noe vi har stiftet bekjentskap med nå, og det er jo alltid spennende å se hvor lenge den henger i. Men vi håper at morgendagen blir normal...
Vi gleder oss veldig til å møte surrogaten, og vi tar en middag sammen kvelden før vi skal snakke seriøst med byrå og leger og slikt. Håper virkelig hun svarer til forventningene, og at hun ikke blir skremt;)
Jaja, vi er igang, og vi er superglade for at vi har kommet hit, endelig.
Så får det heller være at Lysbakken er en stut som ikke vil legge til rette for surrogati (jmf Kari Ann-saken). Den saken handler vel ikke om å legge til rette, men å erkjenne at mor og far er sidestilte foreldre uansett. Men det er en annen sak - og den vil nok bli blogget!
tirsdag 4. mai 2010
Snart skal vi reise!
I morgen er det tid for å stikke av for å starte prosessen på ordentlig. Tenl om vi er av de heldige som kan få et barn til? Veien din er ikke halvgått enda, det er nå det starter:D Og selv om magen min ikke skal vokse (heller tvert om;) så tror jeg at det skal gå greit.
Hmm, skal forsøke å nyte prosessen litt også, leve midt i den på en måte... Vanskelig å forklare... Nuh - skal jeg pakke!!
Hmm, skal forsøke å nyte prosessen litt også, leve midt i den på en måte... Vanskelig å forklare... Nuh - skal jeg pakke!!
Enig eller uenig...
Jeg mener mye. Om mangt. Men jeg respekterer da andres syn og meninger selv om jeg ikke er enig! Når man blogger vil man kanskje få noen kommentarer som motsier det en skriver. Og det hele kan munne ut i en mer eller mindre god debatt. Men som blogger vil jeg godta de aller fleste saklige kommentarer. Jeg blir direkte sur når jeg selv skriver inn kommentarer som aldri ser ut til å legges ut på andres blogger... det kan vel ikke være teknisk feil HVER gang?? Rart at de som er enige med bloggeren legges ut fortere enn svint.
Det hender jeg googler temaet surrogati (eller andre ting), og finner direkte feil opplysninger i diverse blogger. Og folk ser for seg en uendelighet i vanskeligheter som KAN oppstå. Og det er med sorg å melde at det jeg kaller ekstremister (både i politikk og religion) er de tregeste til å legge ut motytringer.
Nå er kanskje det en bloggers privilegium, men da skal iallfall jeg ta det motsatt vei - og si at alle som vil komme med saklige motytringer er hjertelig velkommen!
Det hender jeg googler temaet surrogati (eller andre ting), og finner direkte feil opplysninger i diverse blogger. Og folk ser for seg en uendelighet i vanskeligheter som KAN oppstå. Og det er med sorg å melde at det jeg kaller ekstremister (både i politikk og religion) er de tregeste til å legge ut motytringer.
Nå er kanskje det en bloggers privilegium, men da skal iallfall jeg ta det motsatt vei - og si at alle som vil komme med saklige motytringer er hjertelig velkommen!
mandag 3. mai 2010
Kvinnesyn og surrogati
Når man diskuterer tema som surrogati så vekker det gjerne følelser. Sterke følelser. Det kan være en tåre som felles når et par som ikke kan få barn på annen måte endelig kommer hjem med en liten baby. I den andre enden kan det være en fordømmelse av både foreldre og surrogater.
Menneskehandel er et ord som har gått igjen i debatten den siste tiden. Et ord vi forbinder med prostitusjon, utnytting og handel med barn og kvinner i første rekke. En slags moderne slavehandel. Og kan man sammenligne surrogati med det? Er virkelig disse kvinnene som bærer fram et barn for andre et offer for moderne slavehandel?
Ja, noen er nok dessverre det. Noen vil alltid utnytte andre, og noen går over lik for å oppnå det de ønsker. Det gjelder innenfor alle felter. Også innen surrogati. Men det finnes både god og dårlig surrogati - og det finnes kriminalitet. Jeg støtter helhjertet opp om GOD surrogati. Som må tilfredsstille både medisinske, juridiske, etiske og psykologiske kriterier.
Jeg tror at de fleste nordmenn som bruker surrogati gjør det med gode verdier og etisk tenkning i bunnen. Noen er kanskje ikke helt klar over alle sider ved surrogati før de setter igang, men det oppdager man fort. De jeg ser som bruker surrogati her til lands, går gjennom anerkjente byråer og klinikker - og de går til land hvor det er lovlig. Dersom Norge skal gjøre det vanskeligere å bruke surrogati, så mister man lett oversikten, og mange vil kanskje gå inn i gråsoner for å få sine etterlengtede barn. Tenk om vi heller kunne hatt et gjennomgang på diverse klinikker/byråer - og deretter gått inn med klare råd om at disse tilfredsstiller våre krav? Evt at det etableres ordninger som kvalitetssikrer både de som skal få disse barna og byrå/klinikk. For barna vil nok fortsette å komme... og dersom man ikke innser det skaper man arenaer der menneskehandel virkelig KAN bli en virkelighet!
Det jeg også opplever som en virkelighet er at man bærer med seg en takknemlighet og respekt for surrogaten som jeg gjerne skulle vist alle politikere som hevder å ha masse kunnskap om temaet. Bare synd at mye av den kunnskapen kommer fra VG - og selv de snakker ikke alltid sant.
Menneskehandel er et ord som har gått igjen i debatten den siste tiden. Et ord vi forbinder med prostitusjon, utnytting og handel med barn og kvinner i første rekke. En slags moderne slavehandel. Og kan man sammenligne surrogati med det? Er virkelig disse kvinnene som bærer fram et barn for andre et offer for moderne slavehandel?
Ja, noen er nok dessverre det. Noen vil alltid utnytte andre, og noen går over lik for å oppnå det de ønsker. Det gjelder innenfor alle felter. Også innen surrogati. Men det finnes både god og dårlig surrogati - og det finnes kriminalitet. Jeg støtter helhjertet opp om GOD surrogati. Som må tilfredsstille både medisinske, juridiske, etiske og psykologiske kriterier.
Jeg tror at de fleste nordmenn som bruker surrogati gjør det med gode verdier og etisk tenkning i bunnen. Noen er kanskje ikke helt klar over alle sider ved surrogati før de setter igang, men det oppdager man fort. De jeg ser som bruker surrogati her til lands, går gjennom anerkjente byråer og klinikker - og de går til land hvor det er lovlig. Dersom Norge skal gjøre det vanskeligere å bruke surrogati, så mister man lett oversikten, og mange vil kanskje gå inn i gråsoner for å få sine etterlengtede barn. Tenk om vi heller kunne hatt et gjennomgang på diverse klinikker/byråer - og deretter gått inn med klare råd om at disse tilfredsstiller våre krav? Evt at det etableres ordninger som kvalitetssikrer både de som skal få disse barna og byrå/klinikk. For barna vil nok fortsette å komme... og dersom man ikke innser det skaper man arenaer der menneskehandel virkelig KAN bli en virkelighet!
Det jeg også opplever som en virkelighet er at man bærer med seg en takknemlighet og respekt for surrogaten som jeg gjerne skulle vist alle politikere som hevder å ha masse kunnskap om temaet. Bare synd at mye av den kunnskapen kommer fra VG - og selv de snakker ikke alltid sant.
fredag 30. april 2010
Politikk rundt surrogati
Det er mange som har fått barn via surrogati opp gjennom årene. Noen er mer kjente enn andre, men de fleste er ganske vanlige mennesker. Folk som må ta opp lån for å få sine etterlengtede barn. Som må selge huset og flytte inn i en treroms leilighet. Det sier kanskje noe om hvor mye mange forsaker for å få barna sine?
Det er mange etiske spørsmål som reises når man bruker surrogati. Men de samme indignerte politikerne nekter å diskutere de etiske grensene som reises rundt barn som arbeider i gruvene i Afrika for at vi skal ha billige mobiler. Kanskje ikke verdens beste sammenligning, men fordi en kvinne helt frivillig - og med et brennende ønske om å hjelpe - bærer fram et barn for andre, så er det veldig problematisk.
Og hva er det som er problematisk? Tukling med naturen sier noen, utnytting av fattige kvinner sier andre. En kjent politiker sa en gang at alle som har født barn selv aldri i verden kunne gi fra seg sitt barn. Og det er det som er den store forskjellen på å være surrogat og å føde sitt eget barn. Svært få surrogater angrer på at de har gjort det, noen ønsker sågar å gjøre det igjen.
Det som er viktig er prosessen rundt det. At det er gode medisinske, juridiske, psykologiske og etiske prosesser rundt alle parter. Og alt innenfor disse ordene er ganske komplisert...
Det kan virke som om norske politikere tror de vet alt, kan alt og gjerne mye bedre enn andre land. Jeg tror nok at rettssystemet i for eks USA er høyst kapabelt til å ta disse prosessene der borte, uten at Norge skal trekke disse i tvil.
Det er en pågående debatt, og det jeg er mest redd for er at man ikke skal ivareta disse barna som fødes på en skikkelig måte. Mer om det kommer nok garantert senere i denne bloggen:)
Det er mange etiske spørsmål som reises når man bruker surrogati. Men de samme indignerte politikerne nekter å diskutere de etiske grensene som reises rundt barn som arbeider i gruvene i Afrika for at vi skal ha billige mobiler. Kanskje ikke verdens beste sammenligning, men fordi en kvinne helt frivillig - og med et brennende ønske om å hjelpe - bærer fram et barn for andre, så er det veldig problematisk.
Og hva er det som er problematisk? Tukling med naturen sier noen, utnytting av fattige kvinner sier andre. En kjent politiker sa en gang at alle som har født barn selv aldri i verden kunne gi fra seg sitt barn. Og det er det som er den store forskjellen på å være surrogat og å føde sitt eget barn. Svært få surrogater angrer på at de har gjort det, noen ønsker sågar å gjøre det igjen.
Det som er viktig er prosessen rundt det. At det er gode medisinske, juridiske, psykologiske og etiske prosesser rundt alle parter. Og alt innenfor disse ordene er ganske komplisert...
Det kan virke som om norske politikere tror de vet alt, kan alt og gjerne mye bedre enn andre land. Jeg tror nok at rettssystemet i for eks USA er høyst kapabelt til å ta disse prosessene der borte, uten at Norge skal trekke disse i tvil.
Det er en pågående debatt, og det jeg er mest redd for er at man ikke skal ivareta disse barna som fødes på en skikkelig måte. Mer om det kommer nok garantert senere i denne bloggen:)
torsdag 29. april 2010
Om adopsjon
Det er mange som mener at dersom man ikke kan føde egne barn - så er det jo tusener, for ikke å si millioner av unger som trenger et hjem. Jeg skal innrømme at jeg på mange måter skjønner argumentet, men samtidig er det så uendelig mye uvitenhet i det! Selv garvede politikere mener at dette er et fullgodt alternativ - og da har de neppe satt seg skikkelig inn i problematikken.
For det er ikke alle som kan og vil adoptere. Det er ikke alle som ønsker det heller, og det er greit så lenge du kan føde dine egne barn. Det øyeblikket du ikke kan det, så bør du enten godta å adoptere eller å forbli barnløs. Enkelt, ikke sant?
Vi kunne sikkert adoptert, men valgte å ikke gjøre det. Mange grunner har vi, men blant annet er det vanskelig å bli godkjent, det er lange ventelister - og jeg vet nå ikke om det nødvendigvis er mer etisk riktig enn surrogati uansett. Det kommer flere og flere saker som viser at adopsjoner skjer ved ren barnehandel eller uten at begge de bilogiske foreldrene er informert og har godtatt det. Sånne saker dysses ned, uten at jeg helt skjønner poenget med det.
Vel - dagens lille meningsytring!
For det er ikke alle som kan og vil adoptere. Det er ikke alle som ønsker det heller, og det er greit så lenge du kan føde dine egne barn. Det øyeblikket du ikke kan det, så bør du enten godta å adoptere eller å forbli barnløs. Enkelt, ikke sant?
Vi kunne sikkert adoptert, men valgte å ikke gjøre det. Mange grunner har vi, men blant annet er det vanskelig å bli godkjent, det er lange ventelister - og jeg vet nå ikke om det nødvendigvis er mer etisk riktig enn surrogati uansett. Det kommer flere og flere saker som viser at adopsjoner skjer ved ren barnehandel eller uten at begge de bilogiske foreldrene er informert og har godtatt det. Sånne saker dysses ned, uten at jeg helt skjønner poenget med det.
Vel - dagens lille meningsytring!
Starten
Hei!
La meg presentere meg; Tuppelura, 38 år.
Jeg har en mann og et barn - men kan altså ikke få flere. Jeg kunne fokusert på at det er smertefullt å være uten barn, men valgte heller å konsentrere meg om å finne en løsning på problemet. Det er ikke så mange muligheter igjen når man gjerne vil ha et barn når kroppen ikke vil samarbeide. I min verden er søsken viktig, og for oss var det utenkelig å ikke skulle ha flere - dersom det i det hele tatt kunne la seg gjøre. Noen vil si at det er egoisme, jeg kaller det kjærlighet.
Vi har brukt god tid før vi bestemte oss for hva vi ville. Adopsjon, fosterbarn og hund (!) har vært tema mens vår datter vokste. Og da hun var året var beslutningen tatt - vi ville gå for surrogati. Altså en surrogatmor skal (om alt klaffer) bære fram vårt neste barn.
Deretter fulgte nesten to år med vakling mellom ulike land, prosesser osv - før vi nå har landet på et vestlig land. Jeg velger å ikke si hvilket foreløpig - men surrogati er fullt lovlig i dette landet, og både vi og surrogaten vil ivaretas på en god måte håper vi. Nå er vi i starten, og kanskje om et års tid +/- - så vil vi ha et barn til... Et meget etterlengted barn til.
Jeg mener mye om både surrogati og andre tema, og her skal jeg endelig få utløp for alt det jeg mener og tror på når det stormer som verst. Infertilitet er ingen spøk, og det er ganske ille når et så dyptpløyende tema fares over med en harelabb, og mange sender ut sin konklusjon: "det er ingen menneskerett å få barn". Men dette kommer jeg garantert tilbake til!
Nå er bloggen igang, og nøl ikke med å stille spørsmål om det er noe du lurer på. Forøvrig finner du mye info på surrogati.no!
La meg presentere meg; Tuppelura, 38 år.
Jeg har en mann og et barn - men kan altså ikke få flere. Jeg kunne fokusert på at det er smertefullt å være uten barn, men valgte heller å konsentrere meg om å finne en løsning på problemet. Det er ikke så mange muligheter igjen når man gjerne vil ha et barn når kroppen ikke vil samarbeide. I min verden er søsken viktig, og for oss var det utenkelig å ikke skulle ha flere - dersom det i det hele tatt kunne la seg gjøre. Noen vil si at det er egoisme, jeg kaller det kjærlighet.
Vi har brukt god tid før vi bestemte oss for hva vi ville. Adopsjon, fosterbarn og hund (!) har vært tema mens vår datter vokste. Og da hun var året var beslutningen tatt - vi ville gå for surrogati. Altså en surrogatmor skal (om alt klaffer) bære fram vårt neste barn.
Deretter fulgte nesten to år med vakling mellom ulike land, prosesser osv - før vi nå har landet på et vestlig land. Jeg velger å ikke si hvilket foreløpig - men surrogati er fullt lovlig i dette landet, og både vi og surrogaten vil ivaretas på en god måte håper vi. Nå er vi i starten, og kanskje om et års tid +/- - så vil vi ha et barn til... Et meget etterlengted barn til.
Jeg mener mye om både surrogati og andre tema, og her skal jeg endelig få utløp for alt det jeg mener og tror på når det stormer som verst. Infertilitet er ingen spøk, og det er ganske ille når et så dyptpløyende tema fares over med en harelabb, og mange sender ut sin konklusjon: "det er ingen menneskerett å få barn". Men dette kommer jeg garantert tilbake til!
Nå er bloggen igang, og nøl ikke med å stille spørsmål om det er noe du lurer på. Forøvrig finner du mye info på surrogati.no!
Abonner på:
Innlegg (Atom)