I går var det kontroll hos gynekologen for surrogaten vår. Med hjerterytme på 148 slag i minuttet ligger fosteret helt perfekt innenfor normalen.
Vi forbereder oss på å reise over på besøk, og skal i samme slengen ha en ultralyd. Egentlig er det ikke tida for det da, men vi velger å ta en ekstra ev ren og skjær egoisme;)
Vi hadde egentlig tenkt at det ikke var så veldig viktig, men jo mer det nærmer seg, jo mer lyst har jeg til å se den lille på ordentlig.
Det er mange rare tanker man møter på i et slikt svangerskap. Men jeg opplever det ganske likt som mitt første svangerskap, merkelig nok og heldigvis.
Ikke mye nytt, men det som kom var iallfall hyggelig:)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Fantastisk, det kommer til å bli en fin tur og opplevelse.
SvarSlett