Lenge siden sist

Tiden strekker ikke til alltid, men jeg skal forsøke å gi livstegn iallfall...
Men det er jo gode nyheter, for vi ER gravide:-) Til våren en gang kommer det nok en liten en til, og vi gleder oss stort!
En liten tass ligger og svømmer i surrogatens mage, og koser seg skikkelig tror vi. Ifølge ultralyder og slikt ser alt ok ut, så vi er glade, spente og ufattelig takknemlig.
Folk rundt oss begynner å bli informert, og stort sett møter vi lutter velvilje og positive kommentarer. Noen er nok mer skeptiske og er usikre på hva de mener om det, men det er helt greit.

Dersom noen av dere lesere er i en pårørendesituasjon, så gi det litt tid og la det synke inn før du nødvendigvis må mene noe om det. Men du skal huske på at det ligger mange forberedelser og research bak slike avgjørelser. Vi har for eksempel levd med tanken i 2 år, så vi bekymrer oss ikke over de som kanskje er litt skeptiske i starten.
Nå skal det sies - det er ikke mange, så vi er egentlig veldig imponerte over våre venner og vår familie.

Nok for denne gang, livet kaller og sier at jeg må jobbe:-))