Gratulerer med dagen!

Kjære dere to små gutter i India.
I dag er dere ett år! Og hvem hadde trodd at dere skulle feire bursdagen deres i fødelandet?
Ikke jeg, og helt sikkert ikke mamman deres. Jeg er ganske imponert over henne og den styrken hun har vist hele dette året.

Jeg vet at hun har det ganske tøft nå. Hun har lite penger og det er i seg selv dramatisk nok. Hun har visstnok heller ikke visum, noe som er ille i et land som India. Dere to har heller ikke visum eller pass, og det ser ikke ut til at noen tar ansvar og ordner det med det første heller.

Mamman deres har visst gjort noe fryktelig galt. Det er mange som mener det, og kanskje spesielt politikere og andre som ikke ville vært like kreative og modige som mamman deres. Jeg skjønner at dere var svært ønsket og er svært elsket. Av henne som er mamman deres! Det er bare det at ikke alle er like enige som meg i at dere kun har en mamma, og det er hun som har vært sammen med dere i et år nå. Det kan hende at hun ikke burde gjort det hun gjorde for å få dere, men det er jo uansett et valg som er vanskelig å gjøre om igjen. Og jeg er nok ganske sikker på at hun ikke angrer på akkurat den avgjørelsen uansett.

Jeg kunne sikkert ha skrevet et annet innlegg i dag. Et som ikke er så fylt med følelser. Et som hadde flere politiske poenger. Det innlegget kan jeg skrive en annen gang. Jeg håper bare at det nærmer seg en løsning nå. For dere to og for mamman deres. Sånn at dere kan være hjemme i Norge når der går mot vår og sommer, at dere kan være sammen med andre barn - i en barnehage kanskje - når det drar seg mot høstmørke kvelder. At dere kan lage juletrepynt og bake pepperkaker sammen med mamma og andre nære mennesker neste jul.
Jeg håper at det neste året ikke skal bli en politisk kamp, men et normalt liv. Det er det beste for både dere to og mamman deres.

Det er mange her hjemme som tenker på dere i dag. Mange som kjemper for dere, men det er så få virkemidler igjen. Selv de som er politikere på heltid vet liksom ikke hva de skal gjøre.
For de som KAN gjøre noe, de vil ikke. De gjemmer seg bak paragrafer som tolkes i hytt og pine.
De vil ikke se dere to som norske gutter, og det synes jeg er ganske rart.

Så i dag håper jeg at dere får feire bursdag, med flagg, hatter og det beste dere vet, sammen med henne som elsker dere og kanskje med gode venner i India?

Gratulerer med dagen!!

ULtralyd:D

Knøttet er nå 917 gram, hvilket er helt normalt i den uka vi er nå!
Vi leter etter husrom mens vi skal være lenge hjemmefra. Og da må man forsøke å skape et hjem dit man kommer. En hotelleilighet (også kalt suite) er planen. Med basseng og kjøkken... det høres mer luksus ut enn det antagelig er!

Kort i dag, mer i morgen... :D

Januar og voksende mage:)

Det er lenge siden sist, men med hverdager som løper i rasende tempo, så er det ikke helt enkelt å finne tid og overskudd til å dele allverdens om prosessen. Men for min egen del skal jeg forsøke å oppdatere når jeg har orken på plass.

Vi er snart i 3. trimester. En merkedag blir nok det også, slik som vi har opplevd merkedagene det siste havle året. Først da det var to streker under svaret (les: graviditetstesten), og senere da vi fikk melding om et bankende hjerte, vi fikk se kjønnet og vi fikk beslkt surrogaten. Det er en dame som sier det hun mener og ikke bryr seg veldig om hva andre måtte tenke og mene om akkurat dette. Nå skal magen vokse enda mer, og når jeg spør om hun er lei, så er hun det. Men så synes hun det er deilig å være gravid også. Hun liker det, hun koser seg , men det er selvfølgelig tungt også.

Å reise over på besøk synes jeg er et godt tips å ta med seg. Det koster en del, men likevel synes vi det var godt å treffe henne over flere dager, få se hva det var inni magen, dele øyeblikk og mye latter, alvor og vi fikk noen felles minner som er verdt å ta med videre.

Jeg har handlet inn bittelitt babytøy, bare for å kjenne litt på følelsen;D
Det nærmer seg med stormskritt, og vi gleder oss!!


Nå begynner familie og venner å bli informert