Politikk rundt surrogati

Det er mange som har fått barn via surrogati opp gjennom årene. Noen er mer kjente enn andre, men de fleste er ganske vanlige mennesker. Folk som må ta opp lån for å få sine etterlengtede barn. Som må selge huset og flytte inn i en treroms leilighet. Det sier kanskje noe om hvor mye mange forsaker for å få barna sine?

Det er mange etiske spørsmål som reises når man bruker surrogati. Men de samme indignerte politikerne nekter å diskutere de etiske grensene som reises rundt barn som arbeider i gruvene i Afrika for at vi skal ha billige mobiler. Kanskje ikke verdens beste sammenligning, men fordi en kvinne helt frivillig - og med et brennende ønske om å hjelpe - bærer fram et barn for andre, så er det veldig problematisk.

Og hva er det som er problematisk? Tukling med naturen sier noen, utnytting av fattige kvinner sier andre. En kjent politiker sa en gang at alle som har født barn selv aldri i verden kunne gi fra seg sitt barn. Og det er det som er den store forskjellen på å være surrogat og å føde sitt eget barn. Svært få surrogater angrer på at de har gjort det, noen ønsker sågar å gjøre det igjen.
Det som er viktig er prosessen rundt det. At det er gode medisinske, juridiske, psykologiske og etiske prosesser rundt alle parter. Og alt innenfor disse ordene er ganske komplisert...

Det kan virke som om norske politikere tror de vet alt, kan alt og gjerne mye bedre enn andre land. Jeg tror nok at rettssystemet i for eks USA er høyst kapabelt til å ta disse prosessene der borte, uten at Norge skal trekke disse i tvil.

Det er en pågående debatt, og det jeg er mest redd for er at man ikke skal ivareta disse barna som fødes på en skikkelig måte. Mer om det kommer nok garantert senere i denne bloggen:)

Om adopsjon

Det er mange som mener at dersom man ikke kan føde egne barn - så er det jo tusener, for ikke å si millioner av unger som trenger et hjem. Jeg skal innrømme at jeg på mange måter skjønner argumentet, men samtidig er det så uendelig mye uvitenhet i det! Selv garvede politikere mener at dette er et fullgodt alternativ - og da har de neppe satt seg skikkelig inn i problematikken.

For det er ikke alle som kan og vil adoptere. Det er ikke alle som ønsker det heller, og det er greit så lenge du kan føde dine egne barn. Det øyeblikket du ikke kan det, så bør du enten godta å adoptere eller å forbli barnløs. Enkelt, ikke sant?

Vi kunne sikkert adoptert, men valgte å ikke gjøre det. Mange grunner har vi, men blant annet er det vanskelig å bli godkjent, det er lange ventelister - og jeg vet nå ikke om det nødvendigvis er mer etisk riktig enn surrogati uansett. Det kommer flere og flere saker som viser at adopsjoner skjer ved ren barnehandel eller uten at begge de bilogiske foreldrene er informert og har godtatt det. Sånne saker dysses ned, uten at jeg helt skjønner poenget med det.

Vel - dagens lille meningsytring!

Starten

Hei!
La meg presentere meg; Tuppelura, 38 år.
Jeg har en mann og et barn - men kan altså ikke få flere. Jeg kunne fokusert på at det er smertefullt å være uten barn, men valgte heller å konsentrere meg om å finne en løsning på problemet. Det er ikke så mange muligheter igjen når man gjerne vil ha et barn når kroppen ikke vil samarbeide. I min verden er søsken viktig, og for oss var det utenkelig å ikke skulle ha flere - dersom det i det hele tatt kunne la seg gjøre. Noen vil si at det er egoisme, jeg kaller det kjærlighet.

Vi har brukt god tid før vi bestemte oss for hva vi ville. Adopsjon, fosterbarn og hund (!) har vært tema mens vår datter vokste. Og da hun var året var beslutningen tatt - vi ville gå for surrogati. Altså en surrogatmor skal (om alt klaffer) bære fram vårt neste barn.

Deretter fulgte nesten to år med vakling mellom ulike land, prosesser osv - før vi nå har landet på et vestlig land. Jeg velger å ikke si hvilket foreløpig - men surrogati er fullt lovlig i dette landet, og både vi og surrogaten vil ivaretas på en god måte håper vi. Nå er vi i starten, og kanskje om et års tid +/- - så vil vi ha et barn til... Et meget etterlengted barn til.

Jeg mener mye om både surrogati og andre tema, og her skal jeg endelig få utløp for alt det jeg mener og tror på når det stormer som verst. Infertilitet er ingen spøk, og det er ganske ille når et så dyptpløyende tema fares over med en harelabb, og mange sender ut sin konklusjon: "det er ingen menneskerett å få barn". Men dette kommer jeg garantert tilbake til!

Nå er bloggen igang, og nøl ikke med å stille spørsmål om det er noe du lurer på. Forøvrig finner du mye info på surrogati.no!