Politikk rundt surrogati

Det er mange som har fått barn via surrogati opp gjennom årene. Noen er mer kjente enn andre, men de fleste er ganske vanlige mennesker. Folk som må ta opp lån for å få sine etterlengtede barn. Som må selge huset og flytte inn i en treroms leilighet. Det sier kanskje noe om hvor mye mange forsaker for å få barna sine?

Det er mange etiske spørsmål som reises når man bruker surrogati. Men de samme indignerte politikerne nekter å diskutere de etiske grensene som reises rundt barn som arbeider i gruvene i Afrika for at vi skal ha billige mobiler. Kanskje ikke verdens beste sammenligning, men fordi en kvinne helt frivillig - og med et brennende ønske om å hjelpe - bærer fram et barn for andre, så er det veldig problematisk.

Og hva er det som er problematisk? Tukling med naturen sier noen, utnytting av fattige kvinner sier andre. En kjent politiker sa en gang at alle som har født barn selv aldri i verden kunne gi fra seg sitt barn. Og det er det som er den store forskjellen på å være surrogat og å føde sitt eget barn. Svært få surrogater angrer på at de har gjort det, noen ønsker sågar å gjøre det igjen.
Det som er viktig er prosessen rundt det. At det er gode medisinske, juridiske, psykologiske og etiske prosesser rundt alle parter. Og alt innenfor disse ordene er ganske komplisert...

Det kan virke som om norske politikere tror de vet alt, kan alt og gjerne mye bedre enn andre land. Jeg tror nok at rettssystemet i for eks USA er høyst kapabelt til å ta disse prosessene der borte, uten at Norge skal trekke disse i tvil.

Det er en pågående debatt, og det jeg er mest redd for er at man ikke skal ivareta disse barna som fødes på en skikkelig måte. Mer om det kommer nok garantert senere i denne bloggen:)