Starten

Hei!
La meg presentere meg; Tuppelura, 38 år.
Jeg har en mann og et barn - men kan altså ikke få flere. Jeg kunne fokusert på at det er smertefullt å være uten barn, men valgte heller å konsentrere meg om å finne en løsning på problemet. Det er ikke så mange muligheter igjen når man gjerne vil ha et barn når kroppen ikke vil samarbeide. I min verden er søsken viktig, og for oss var det utenkelig å ikke skulle ha flere - dersom det i det hele tatt kunne la seg gjøre. Noen vil si at det er egoisme, jeg kaller det kjærlighet.

Vi har brukt god tid før vi bestemte oss for hva vi ville. Adopsjon, fosterbarn og hund (!) har vært tema mens vår datter vokste. Og da hun var året var beslutningen tatt - vi ville gå for surrogati. Altså en surrogatmor skal (om alt klaffer) bære fram vårt neste barn.

Deretter fulgte nesten to år med vakling mellom ulike land, prosesser osv - før vi nå har landet på et vestlig land. Jeg velger å ikke si hvilket foreløpig - men surrogati er fullt lovlig i dette landet, og både vi og surrogaten vil ivaretas på en god måte håper vi. Nå er vi i starten, og kanskje om et års tid +/- - så vil vi ha et barn til... Et meget etterlengted barn til.

Jeg mener mye om både surrogati og andre tema, og her skal jeg endelig få utløp for alt det jeg mener og tror på når det stormer som verst. Infertilitet er ingen spøk, og det er ganske ille når et så dyptpløyende tema fares over med en harelabb, og mange sender ut sin konklusjon: "det er ingen menneskerett å få barn". Men dette kommer jeg garantert tilbake til!

Nå er bloggen igang, og nøl ikke med å stille spørsmål om det er noe du lurer på. Forøvrig finner du mye info på surrogati.no!