Om adopsjon

Det er mange som mener at dersom man ikke kan føde egne barn - så er det jo tusener, for ikke å si millioner av unger som trenger et hjem. Jeg skal innrømme at jeg på mange måter skjønner argumentet, men samtidig er det så uendelig mye uvitenhet i det! Selv garvede politikere mener at dette er et fullgodt alternativ - og da har de neppe satt seg skikkelig inn i problematikken.

For det er ikke alle som kan og vil adoptere. Det er ikke alle som ønsker det heller, og det er greit så lenge du kan føde dine egne barn. Det øyeblikket du ikke kan det, så bør du enten godta å adoptere eller å forbli barnløs. Enkelt, ikke sant?

Vi kunne sikkert adoptert, men valgte å ikke gjøre det. Mange grunner har vi, men blant annet er det vanskelig å bli godkjent, det er lange ventelister - og jeg vet nå ikke om det nødvendigvis er mer etisk riktig enn surrogati uansett. Det kommer flere og flere saker som viser at adopsjoner skjer ved ren barnehandel eller uten at begge de bilogiske foreldrene er informert og har godtatt det. Sånne saker dysses ned, uten at jeg helt skjønner poenget med det.

Vel - dagens lille meningsytring!