Lysbakken, alle barns beste venn.... Yeah, right!

En minister som skremmer...

Jeg vet ikke hva vi har gjort Audun Lysbakken, men han har tydeligvis startet en personlig vendetetta mot surrogati. Hadde
han lagt like mye energi i andre saker han har ansvaret for hadde han kanskje fått gjort noe for barn og barnefamilier? For ikke å snakke om at han også har ansvaret for likestillingssakene... og integrering... Joda, mannen har nok å gjøre, men jobber altså hardt og aktivt
for at våre barn ikke skal fødes og kanskje han mener at vi innerst inne er kriminelle? Skulle ikke forundre meg.

Det Lysbakken i lørdagens VG sier, er at han vil arbeide spesielt for at det skal bli umulig for nordmenn å reise til India og foreta surrogati der. Hvordan han skal greie det med dagens lovverk er for meg vanskelig å skjønne, men det sier jo en del om hvor
mye han er mot surrogati.

Han har elegant oversett alle tilud om å møte mennesker som faktisk har gjennomført dette, noe jeg opplever som ganske arrogant. Jeg har full forståelse for at det er vanskelig å skjønne alt innen surrogati, og Surrogatiforeningen sa seg også villig til å komme med
informasjon og bidra til å finne løsninger som alle kan leve med. Dette i forhold til et interdepartementalt utvalg som er nedsatt. Men de fikk svar fra selveste ministeren at de ikke ville ha deres medvirkning, og at de skulle se på høringsuttalelsen som ble sendt i fobindelse med farskapsutvalgets NOU.
Å lage forbudslinje på alt man ikke liker er ikke alltidveien å gå. Og her er det mange som får sine ønskebarn etter mange års kamp, sorg og arbeid. For det ligger mye sorg i det å være en ufrivillig barnløs. Jeg skjønner at det er vanskelig å forstå at det finnes kvinner som
faktisk ønsker å gjøre det. Og jeg tror nok at for de aller fleste surrogater er det et poeng at de får litt penger for det. Men jeg tror også at det for de færreste er et hovedpoeng. Det må liksom være noe mer der... Vår egen surrogat skiller klart på de to tingene, men begge deler er gjennomdiskutert.

Hadde det vært bare penger som betød noe, hadde vi neppe sagt at vi ville samarbeide med henne. Selv om vi ikke gjør dette i India, så tror jeg at de fleste kvinner derfra greier å tenke selv. Og det finnes fantastiske klinikker og byråer der borte som
er veldig strenge på hvem som kan blir surrogater. Og er det ikke bedre at vi som reiser ut lærer oss å stille krav? Både medisinsk, juridisk, etisk og psykologisk? For alle parter? Jeg vet at de som reiser ut fra Norge er veldig tydelige på at de ønsker surrogaten det aller beste, både før, under og etter et svangerskap.

Jeg håper den godeste Lysbakken til slutt erkjenner er at det beste han kan gjøre er å sikre alle barna som fødes gjennom surrogati får de samme rettigheter som
andre barn. Slik staten driver i dag er det nok dessverre ikke slik. Så det en rødgrønn regjering gjør er å skape et A- og et B-lag av barn... og det er kanskje ikke intensjonen til Lysbakken? Jeg vet sannelig ikke.