Hvordan kan man egentlig finne så mye tilhørighet med et menneske man treffer og egentlig vet veldig lite om? Jeg vet ikke, men det er godt å merke at vi er på samme bane og på samme lag. Surrogaten vår er en dame som svarer til alle forventninger, selv om vi egentlig hadde få krav i utgangspunktet.
Nå er det medisiner og slikt som begynner snart - og det kan jo bli spennende...
Skulle skrevet mer, men hodet vil liksom ikke i dag:(
Men det kommer, det kommer;)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Så hyggelig å lese at alt ble så bra! Blir spennende og sikkert godt å komme igang med medisiner. Nå starter det :-)
SvarSlett