Ikke allverdens som skjer...

Lysbakken dummer seg ut for tida, men det er jo ikke noe nytt egentlig.

Jeg får ta litt blodprøver hos gynekologen min, og det er flott! Rart at svært mange leger er positive til surrogati, mens høytravende politikere som mener masse rart er så mot? Pussige greier...

Nå er det ikke lenge igjen før vi er igang med medisiner og egguttak. Tro om sommeren er en fin tid å gå rundt proppende full med hormoner? Er litt usikker på akkurat det, hehe. Men alt i alt er det jo bare positivt for oss!

ha en flott dag!

Lysbakken, alle barns beste venn.... Yeah, right!

En minister som skremmer...

Jeg vet ikke hva vi har gjort Audun Lysbakken, men han har tydeligvis startet en personlig vendetetta mot surrogati. Hadde
han lagt like mye energi i andre saker han har ansvaret for hadde han kanskje fått gjort noe for barn og barnefamilier? For ikke å snakke om at han også har ansvaret for likestillingssakene... og integrering... Joda, mannen har nok å gjøre, men jobber altså hardt og aktivt
for at våre barn ikke skal fødes og kanskje han mener at vi innerst inne er kriminelle? Skulle ikke forundre meg.

Det Lysbakken i lørdagens VG sier, er at han vil arbeide spesielt for at det skal bli umulig for nordmenn å reise til India og foreta surrogati der. Hvordan han skal greie det med dagens lovverk er for meg vanskelig å skjønne, men det sier jo en del om hvor
mye han er mot surrogati.

Han har elegant oversett alle tilud om å møte mennesker som faktisk har gjennomført dette, noe jeg opplever som ganske arrogant. Jeg har full forståelse for at det er vanskelig å skjønne alt innen surrogati, og Surrogatiforeningen sa seg også villig til å komme med
informasjon og bidra til å finne løsninger som alle kan leve med. Dette i forhold til et interdepartementalt utvalg som er nedsatt. Men de fikk svar fra selveste ministeren at de ikke ville ha deres medvirkning, og at de skulle se på høringsuttalelsen som ble sendt i fobindelse med farskapsutvalgets NOU.
Å lage forbudslinje på alt man ikke liker er ikke alltidveien å gå. Og her er det mange som får sine ønskebarn etter mange års kamp, sorg og arbeid. For det ligger mye sorg i det å være en ufrivillig barnløs. Jeg skjønner at det er vanskelig å forstå at det finnes kvinner som
faktisk ønsker å gjøre det. Og jeg tror nok at for de aller fleste surrogater er det et poeng at de får litt penger for det. Men jeg tror også at det for de færreste er et hovedpoeng. Det må liksom være noe mer der... Vår egen surrogat skiller klart på de to tingene, men begge deler er gjennomdiskutert.

Hadde det vært bare penger som betød noe, hadde vi neppe sagt at vi ville samarbeide med henne. Selv om vi ikke gjør dette i India, så tror jeg at de fleste kvinner derfra greier å tenke selv. Og det finnes fantastiske klinikker og byråer der borte som
er veldig strenge på hvem som kan blir surrogater. Og er det ikke bedre at vi som reiser ut lærer oss å stille krav? Både medisinsk, juridisk, etisk og psykologisk? For alle parter? Jeg vet at de som reiser ut fra Norge er veldig tydelige på at de ønsker surrogaten det aller beste, både før, under og etter et svangerskap.

Jeg håper den godeste Lysbakken til slutt erkjenner er at det beste han kan gjøre er å sikre alle barna som fødes gjennom surrogati får de samme rettigheter som
andre barn. Slik staten driver i dag er det nok dessverre ikke slik. Så det en rødgrønn regjering gjør er å skape et A- og et B-lag av barn... og det er kanskje ikke intensjonen til Lysbakken? Jeg vet sannelig ikke.

Hjemme....

Hvordan kan man egentlig finne så mye tilhørighet med et menneske man treffer og egentlig vet veldig lite om? Jeg vet ikke, men det er godt å merke at vi er på samme bane og på samme lag. Surrogaten vår er en dame som svarer til alle forventninger, selv om vi egentlig hadde få krav i utgangspunktet.

Nå er det medisiner og slikt som begynner snart - og det kan jo bli spennende...

Skulle skrevet mer, men hodet vil liksom ikke i dag:(
Men det kommer, det kommer;)

På plass

Da er ørnen landet, og vi er klare for å møte surrogat og byrå. Men det blir først over helgen. Nå skal vi kose oss noen dager med turistting, og kanskje litt shopping:D Toåringen falt i staver over en butikk fylt med Hello Kitty, og hun kunne ikke bestemme seg for hva som var best av en drikkeflaske og en kopp... Det hele kuliminerte i gråt da damen ikke ville ta VISA-kortet, og vi måtte traske oss i vei for å finne en minibank. Men da pengene var ute fant vi ikke butikken igjen, så sånn kan det gå. Heldigvis glemmer hun fort slik de små ofte gjør:)

Jetlagen er noe vi har stiftet bekjentskap med nå, og det er jo alltid spennende å se hvor lenge den henger i. Men vi håper at morgendagen blir normal...

Vi gleder oss veldig til å møte surrogaten, og vi tar en middag sammen kvelden før vi skal snakke seriøst med byrå og leger og slikt. Håper virkelig hun svarer til forventningene, og at hun ikke blir skremt;)

Jaja, vi er igang, og vi er superglade for at vi har kommet hit, endelig.
Så får det heller være at Lysbakken er en stut som ikke vil legge til rette for surrogati (jmf Kari Ann-saken). Den saken handler vel ikke om å legge til rette, men å erkjenne at mor og far er sidestilte foreldre uansett. Men det er en annen sak - og den vil nok bli blogget!

Snart skal vi reise!

I morgen er det tid for å stikke av for å starte prosessen på ordentlig. Tenl om vi er av de heldige som kan få et barn til? Veien din er ikke halvgått enda, det er nå det starter:D Og selv om magen min ikke skal vokse (heller tvert om;) så tror jeg at det skal gå greit.
Hmm, skal forsøke å nyte prosessen litt også, leve midt i den på en måte... Vanskelig å forklare... Nuh - skal jeg pakke!!

Enig eller uenig...

Jeg mener mye. Om mangt. Men jeg respekterer da andres syn og meninger selv om jeg ikke er enig! Når man blogger vil man kanskje få noen kommentarer som motsier det en skriver. Og det hele kan munne ut i en mer eller mindre god debatt. Men som blogger vil jeg godta de aller fleste saklige kommentarer. Jeg blir direkte sur når jeg selv skriver inn kommentarer som aldri ser ut til å legges ut på andres blogger... det kan vel ikke være teknisk feil HVER gang?? Rart at de som er enige med bloggeren legges ut fortere enn svint.
Det hender jeg googler temaet surrogati (eller andre ting), og finner direkte feil opplysninger i diverse blogger. Og folk ser for seg en uendelighet i vanskeligheter som KAN oppstå. Og det er med sorg å melde at det jeg kaller ekstremister (både i politikk og religion) er de tregeste til å legge ut motytringer.

Nå er kanskje det en bloggers privilegium, men da skal iallfall jeg ta det motsatt vei - og si at alle som vil komme med saklige motytringer er hjertelig velkommen!

Kvinnesyn og surrogati

Når man diskuterer tema som surrogati så vekker det gjerne følelser. Sterke følelser. Det kan være en tåre som felles når et par som ikke kan få barn på annen måte endelig kommer hjem med en liten baby. I den andre enden kan det være en fordømmelse av både foreldre og surrogater.

Menneskehandel er et ord som har gått igjen i debatten den siste tiden. Et ord vi forbinder med prostitusjon, utnytting og handel med barn og kvinner i første rekke. En slags moderne slavehandel. Og kan man sammenligne surrogati med det? Er virkelig disse kvinnene som bærer fram et barn for andre et offer for moderne slavehandel?
Ja, noen er nok dessverre det. Noen vil alltid utnytte andre, og noen går over lik for å oppnå det de ønsker. Det gjelder innenfor alle felter. Også innen surrogati. Men det finnes både god og dårlig surrogati - og det finnes kriminalitet. Jeg støtter helhjertet opp om GOD surrogati. Som må tilfredsstille både medisinske, juridiske, etiske og psykologiske kriterier.

Jeg tror at de fleste nordmenn som bruker surrogati gjør det med gode verdier og etisk tenkning i bunnen. Noen er kanskje ikke helt klar over alle sider ved surrogati før de setter igang, men det oppdager man fort. De jeg ser som bruker surrogati her til lands, går gjennom anerkjente byråer og klinikker - og de går til land hvor det er lovlig. Dersom Norge skal gjøre det vanskeligere å bruke surrogati, så mister man lett oversikten, og mange vil kanskje gå inn i gråsoner for å få sine etterlengtede barn. Tenk om vi heller kunne hatt et gjennomgang på diverse klinikker/byråer - og deretter gått inn med klare råd om at disse tilfredsstiller våre krav? Evt at det etableres ordninger som kvalitetssikrer både de som skal få disse barna og byrå/klinikk. For barna vil nok fortsette å komme... og dersom man ikke innser det skaper man arenaer der menneskehandel virkelig KAN bli en virkelighet!

Det jeg også opplever som en virkelighet er at man bærer med seg en takknemlighet og respekt for surrogaten som jeg gjerne skulle vist alle politikere som hevder å ha masse kunnskap om temaet. Bare synd at mye av den kunnskapen kommer fra VG - og selv de snakker ikke alltid sant.